Det settes ofte likhetstegn mellom interessene til skaperen av et verk og distributøren.

Store mediemonopoler i ferd med å tilrane seg rettighetene til både skaperen av verket såvel som rettighetene til brukere, kunder og publikum ved å søke full kontroll, juridisk og teknologisk, over digitaliserte verk og nye mediekanaler.

Tilslørende og villedende ord: "opphavsrettsinnehaver", "rettighetshaver".

Skapernes naturlige allierte er brukerne eller kundene, ikke monopolene. Skaperen av et verk har ingen interesse i å frata sine kunder deres eksemplarrettigheter.

Eksemplarrettighetene innebærer gratis PR og dermed økt salg for skaperen, som vanligvis ønsker å bli lest/sett/hørt av flest mulig. Derfor ingen naturnødvendig konflikt mellom rettighetene til henholdsvis skaper og bruker/kunde. Å påstå noe annet er å si at kjøp og salg ikke er i selgers interesse.

Selv den mest produktive kunstner finner seg hyppigere i rollen som eksemplareier enn som skaper. Alle vil derfor tape på at eksemplarrettighetene opphører å eksistere. Det er kun store distributører som ønsker seg monopol som kan ha interesse av å forby eller fjerne eksemplarrettigheter.