En rekke nye lover truer både tradisjonelle menneskerettigheter såvel som innovasjon og utvikling av ny teknologi innen IT-bransjen generelt og fri programvare spesielt. Her gis det en oversikt over den truende utviklingen innenfor dette området, med pekere til videre informasjon.

DMCA

DMCA (The Digital Millenium Copyright Act) er den eldste av disse lovene, vedtatt i USA i 1998. Dette er en omfattende lov som innebærer en oppgradering av copyright til digitale medier. DMCA legger en rekke hindringer i veien for utvikling av ny teknologi ved å begrense bl.a. adgangen til reverse engineering og dessuten gjør den det ulovlig å omgå tekniske sperrer (som f.eks. kryptering av DVD-plater, kopi- og avspillingssperrer på CD-plater, i e-bøker osv.). Denne loven gjør det ulovlig og straffbart å ta back-up til privat bruk, å kopiere innhold fra en CD, DVD-plate eller annet medium til en annen maskin (f.eks. til bilstereoen, MP3-spilleren, datamaskinen på jobben osv.), eller å konvertere til et annet format for å kunne spille på en selvvalgt spiller. Alle disse handlingene er nå straffbare handlinger i USA, og det samme er i ferd med å skje i Europa. Takket være DMCA er brudd på copyright nå en forbrytelse, en kriminell handling, og ikke en forseelse slik det var tidligere.

OGSÅ I NORGE

Det har allerede blitt iverksatt rettslige forfølgelser av folk som begår disse handlingene. Et eksempel er folk som laget eller som har bidratt til å distribuere DeCSS, et program som bryter en kryptering (CSS) på DVD-plater slik at det ble mulig å avspille DVD-plater på datamaskiner med Linux (og andre Unix-systemer), og ikke bare under Windows. Disse blir saksøkt i stor skala i USA, og her hjemme i Norge har filmindustrien klart å få til en siktelse mot Jon Lech Johansen for brudd på norsk lov, nærmere bestemt paragraf 145 om datainnbrudd. Johansen ble altså saksøkt for innbrudd på egen eiendom (lovlig innkjøpte DVD-plater), men nylig ble siktelsen omformulert til å konsentrere seg mest om at han har bidratt til å spre DeCSS over nettet. Det har tatt to år for mediegigantene og Økokrim å finne ut hva de skal anklage ham for, og nå har rettssaken, som var berammet til juni 2002, blitt utsatt igjen.

COPYRIGHT-MONOPOLISME

Det er film-, video- og musikkindustriene, anført av Hollywood og med støtte fra Business Software Alliance (en organisasjon for store proprietære programvaremonopoler som Microsoft og Adobe) som har drevet og driver frem DMCA og de andre lovene (se nedenfor) i USA, og de gjør nå det samme i EU. Disse copyrightmonopolistene ønsker å innføre de samme diktatoriske lisensbetingelsene som gjelder for proprietære programvarelisenser for alle typer digitalt innhold (lyd, bilde, tekst, video osv.), og de vil kriminalisere alle som bryter lisensene deres. Etterhvert som de får på plass de lovene de vil ha, begynner de aggressivt å forfølge vanlige forbrukere for vanlige handlinger som slett ikke burde være forbudt, men som tvert imot utgjør vanlige eiendomsrettigheter til eksemplarer kundene har kjøpt. Denne copyright-politikken, som i økende fart blir omgjort til lover over hele verden, er altså en trussel mot både den alminnelige eiendomsrett man har som kunde, såvel som mot nye teknologier og innovasjon. Men den er også en trussel mot ytringsfriheten og privatlivets fred.

COPYRIGHT SOM SENSUR-MIDDEL

Den som omgår tekniske sperrer for å kunne sitere et verk (for eksempel i en anmeldelse), kan nå saksøkes og straffes, og dermed kan kritikk av verkets innhold forbys ved å utstyre det med slike sperrer. Den som undersøker tekniske sperrer og oppdager svakheter ved dem, kan også saksøkes og straffes, og flere forskere har blitt truet med søksmål dersom de offentliggjør svakheter ved krypteringssystemer eller annen sikkerhetsrelatert informasjon på vitenskapelige konferanser (Den mest kjente saken i denne forbindelse er rettssaken som involverte Princeton-professoren Edward Felten.). Derfor er det nå en rekke forskere som ikke tør å dra til USA, fordi de er redde for å bli arrestert og saksøkt, og det er i ferd med å bli vanlig å avholde slike konferanser utenfor USA, for å unngå trusler og forfølgelse fra copyright-monopolistene.

Og dette er en reell risiko. Russeren Dmitry Sklyarov er ansatt i et russisk datafirma som utviklet programvare for å omgå en kryptering laget av Adobe for bruk i e-bøker. Slik reverse engineering er lovlig i alle andre land enn USA, men da Sklyarov dro på en konferanse i USA, ble han arrestert av FBI, etter begjæring fra Adobe.

LOVER MOT LINUX?

Linux-guruen Alan Cox lot være å publisere sikkerhets-fixer til Linux fordi dette ville være et brudd på DMCA og han kunne dermed risikere fengselsstraff. DMCA gjør det altså vanskelig å publisere sikkerhetsinformasjon om frie systemer. Enda verre er situasjonen for proprietær programvare, der eierne kjemper aggressivt mot offentliggjøring av enhver sikkerhetsrelatert informasjon, til og med kvalitetsvurderinger. På denne måten hjelper DMCA produsentene av dårlig proprietær programvare med å stoppe kritikk av deres produkter og de kan dermed hemmeligholde feil og lav kvalitet for sine kunder.

FORBUD MOT FRI PROGRAMVARE?

De få i IT-bransjen som skjønte hva som ville skje og spådde den negative utviklingen protesterte mot DMCA men ble overhørt og overkjørt. Nå begynner det imidlertid å bli flere som ser problemene, og som protesterer - men de blir fremdeles overhørt og overkjørt. Biblioteker, skoler og nett-aktivister er i ferd med å komme på banen, og DMCA har blitt utfordret flere ganger i det amerikanske rettssystemet, særlig av den amerikanske Electronic Frontier Foundation (EFF) som gjør det den kan for å forsvare rettighetene til forbrukere, teknologer, forskere og innovatører. Dessverre har EFF tapt flere av disse rundene i rettssystemet våren 2002, og vurderer nå bl.a. en appell til Høyesterett.

I mellomtiden lobbyer copyright-monopolistene for enda flere og enda verre lover. Anført av Disney fikk de i 1998 forlenget copyrightens varighet fra 50 til 70 år for private verk, og fra 75 til 95 år for verk laget for selskaper. Bakgrunnen var at Disney ønsket å beholde inntektene fra Mikke Mus, som nærmet seg 75-årsgrensen. Enda verre er imidlertid de to nyeste lovønskene fra Hollywood: CBDTPA og overvåkningschipen.

CBDTPA: STOREBROR SER DEG OG TAR DEG

Den kryptiske forkortelsen CBDTPA står for Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, et lovforslag som nå (våren 2002) går til behandling og votering i USA. Dette lovforslaget innebærer et påbud om at alle typer datautstyr må inneholde "autorisert sikkerhetsteknologi". "Autorisert sikkerhetsteknologi" vil si tekniske sperrer og proprietære utvidelser som er utviklet og eies av medie- og programvare-gigantene. Hvis CBDTPA blir vedtatt, vil det bli forbudt å kjøpe, selge, gi bort eller eie fri programvare. "Autorisert sikkerhetsteknologi" vil også innebære total overvåkning av alt brukeren foretar seg på datamaskinen, og selvfølgelig forbud mot å modifisere eller omgå "sikkerhetsteknologien" med strenge straffer.

HOLLYWOODS VÅTE, KLAMME DRØM: OVERVÅKNINGSCHIPEN

MPAA (The Motion Picture Association of America - de samme som står bak siktelsen mot Jon Johansen) har levert en rapport med tittelen "Content Protection Status Report" til det amerikanske senatets lovkomite i mai 2002. I rapporten fremgår det at de ønsker å få vedtatt en lov som regulerer analog-til-digital omformings-chiper (ADCs), dvs. den grunnleggende elektroniske brikken som finnes i alt elektronisk utstyr. Det de ønsker er at denne skal underlegges en overvåkningsbrikke, som kan slå av ADC'en, og dermed slå av apparatet. Poenget med dette er å hindre "brudd på copyright". Hvis du f.eks. prøver å rette kameraet ditt mot TV-skjermen din, så skal overvåkningsbrikken registrere dette og få kameraet til å slå seg av, slik at du ikke kan ta opp fra TV på denne måten. Hvis du snakker i mobilen din og kommer for nær TV'en eller stereoanlegget, eller (copyright-beskyttet) reklame utendørs, så skal mobilen din slå seg av og avbryte samtalen, slik at du ikke bryter copyrighten til eieren av TV-programmet, musikken eller reklamen ved å formidle dette til en annen person.

Fremtiden blir aldri hva en tror. Hvem kunne for 10 år siden ha drømt om at globale copyright-monopoler skulle bli en mye større trussel mot ytringsfrihet, teknologisk utvikling og privatliv i det 21. århundre enn en hvilken som helst diktaturstat?

KILDER OG AKTUELLE NETTSTEDER