Er samfunnet som helhet, ikke bare enkeltaktører, tjent med å innføre lover som gir et lite antall kommersielle aktører full kontroll over hvordan vi i fremtiden skal skape, bruke, dele, selge, lese, spille av eller kopiere informasjon?

DRM er en trussel mot samfunnets hukommelse (bevaring av kulturarven), mot demokratiet (overvåkning av og sentralisert kontroll over alle verk og ytringer), mot skapere (format- og låseierskap overstyrer skapernes rettigheter over innholdet og undergraver deres evne til å være uavhengige, påtvinger dem husmannskontrakter), mot individuelle rettigheter (eierskap over og bruksrett til eksemplarer av verk), mot innovasjon og nye aktører (hindrer nye teknologier i å komme i bruk eller inn på markedet).

Opphavsrettens slemme DRM-gjøkunge har kastet alle de andre rettighetsbarna ut av fugleredet for at de skal dø, slik at den kan få all rettighets- og advokatmaten for seg selv. DRM er den største faren kunnskaps- og informasjonssamfunnet står overfor.