Det blir mer og mer vanlig å kun tilby brukere, privatpersoner, tilgang til åndsverk i form av lisensavtaler som er eller ligner på en form for leieavtaler, men som likevel kalles for kjøp og salg, selv om kunden ikke får beholde noe til odel og eie gjennom avtalen. Dette er en form for manipulasjon, om ikke regelrett svindel. DRM brukes til å gjennomtvinge lisensbetingelsene.

I mange tilfeller er salgsvilkårene så utradisjonelle at det blir vesentlig avvik mellom normale kundeforventninger knyttet til ordene "kjøpe/selge" og det som faktisk tilbys. DRM-produkter faller klart inn under utleie når de har kunstige, programmerte tidsbegrensninger. I andre tilfeller med andre typer begrensninger trenges et nytt eller annet ord, f.eks. lisensiere.

"Salg" og "kjøp" er knyttet opp mot et historisk sett med forventninger og rettigheter, som også er nedfelt i Markedsførings- og Forbrukerkjøpslovene. DRM-produktenes undergraving av og manipulasjon med disse forventningene og rettighetene utgjør i første omgang en villedende markedsføring.