DRM-produsentene sier at DRM vil gi et fleksibelt og variert tilbud der man kan betale ut fra hvor mange ganger man vil bruke verket. Få ganger (utleie) = billigere pris.

Men det koster penger, mye penger, å utvikle DRM. Er det realistisk å bruke mye penger på å gjøre et produkt både dårligere og billigere? Først skal det brukes mye penger på å gjøre produktet dårligere for kundene, deretter skal inntektene reduseres ved å sette ned prisene på det DRM-reduserte produktet?

Det vi ser idag er ikke mer fleksible og billigere produkter, men tvertimot mer og mer rigiditet (kontrollen fratas kunden eller brukeren og beholdes av DRM- eller avspillerprodusenten, og/eller innholdsleverandøren), samt høyere priser på DRM-produktene.

Filer uten DRM er allerede ekstremt billige å lagre og distribuere sammenlignet med distribusjon på fysiske bærere. Utsalgsprisen per fil ved nettdistribusjon kan halveres uten at det blir mindre penger til skaper-, utøver- og distributør-leddene. Ytterligere prisreduksjon på filene ut fra ideer om utleie og kortvarig levetid på filene er ikke nødvendig ut fra prishensyn, og er heller ikke ønsket av kundene og brukerne (jfr. selvdestruerende DVD-plater, en stor flopp).