From morten@debian.org Thu Dec 12 07:14:59 2002 Date: Tue, 10 Dec 2002 20:12:47 +0100 From: Morten Hustveit To: Elektronisk forpost Norge Subject: Statusrapport, JJ-saken Jeg kom nettopp hjem fra dag to i rettssalen, og tenkte det var på tide med et referat fra noen andre enn pressen. Jeg har ikke hatt med meg notatbok noen av dagene, så sitatene er dertil unøyaktige. Da jeg ankom rettssalen mandag morgen, 08:50, var tilskuerbenkene i salen fullsatte, og et titalls pressefotografer virret rundt og tok bilder av de fremmøtte. Klokken 9 ankom administrator Irene Sogn og hennes to fagutdannede lekdommere. Tiltalen, som handler om at Jon har brutt straffelovens paragraf 145, blir lest opp, og Jon erklærte seg ikke skyldig. Deretter fulgte innledningen til aktor Inger Marie Sunde, hvor hun forklarte nærmere hvordan Jon Lech Johansen uberettiget har brutt en tilgangssperre og gav pressen litt mat ved å si at Linux er et operativsystem som blir brukt i "unnskyld uttrykket, men jeg mener det; hacker-kretser," samt å beskrive medlemmene i IRC-miljøet til Jon som gjengkriminelle. Jeg har hørt at VG skrev at hun hevdet at DeCSS bare kunne brukes til piratkopiering, men jeg kan ikke si at jeg husker dette (og jeg tror jeg ville husket det hvis det ble sagt). Deretter holdt Jons forsvarer, Halvor Manshaus, sin innledningen hvor han fortalte at §145 opprinnelig var ment å forhindre folk i å lese andres brev, og at bruk av DeCSS kan sammenlignes med å lese forseglede brev ved å holde en konvolutt opp mot lyset. Videre påpekte han at dette er fullt lovlig dersom konvolutten er adressert til en selv. Han fortalte også at høyesterett tidligere har kommet frem til at digitale fjernsynssendinger ikke er den type "data" som omtales i §145, og Manshaus hevdet at DVD-filmer derfor heller ikke kan være det. Han opplyste om at Linux er et seriøst operativsystem, og at det ikke er noe mer myteomspunnet enn Microsoft [Windows] (i motsetning til hva Sunde antydet). Neste punkt på programmet var Jons forklaring, hvor han fortalte om bakgrunnen for DeCSS (gjentatt mange ganger: "å utvikle en DVD-avspiller for Linux"), og hele resten av dagen og de første timene på tirsdag blir brukt på Sundes spørsmål til denne forklaringen. Jon hadde lagret IRC-logger for veldig lang tid, og Økokrim fikk tilgang til disse da de konfiskerte Jons datamaskiner i begynnelsen av 2000. De hadde også hentet ned en del mail fra arkivene til Livid-listen. Jons status som operatør på kanalen #pcdvd ble stadfestet, og aktor prøvde deretter å skape et inntrykk av at dette var en kanal dedikert til piratkopiering av film. Som første indikasjon på dette, var en uttallelse fra en som frekventerte kanalen #dvd. Personen hadde henvist en piratkopi-interessert til kanalen #pcdvd, og sagt noe på linje med at they are a bunch of fucking criminals. Jons forklaring på dette var at medlemmer av #dvd var HiFi-entusiaster som så ned på #pcdvd, fordi de så på PC som et mindreverdig verktøy å se på film med. Aktoratet har hittil ikke kommet med noen sitater fra #pcdvd som tyder på at det foregikk piratvirksomhet der. På et punkt hadde Jon spurt en annen person om den beste metoden å konvertere fra DVD til VCD på, og begrunnet det med at "my father wants to sell a few copies *g*". Svaret var noe slikt som "your father? riiight" Jon begrunnet dette med at han var flau over å være operatør på kanalen og ikke kunne svare på dette spørsmålet, så han hadde spøkefullt gjort det samme som enkelte gjør når de går til en psykolog, og forteller om en venn som har et problem, når det egentlig er dem selv som har problemet. Latter utbrøt i salen. Aktor har tidligere vist stor skepsis til sinnsstemninger på IRC, og synes spesielt geipestemingen, :P, virker svært mistenkelig ("Her geiper du igjen...?"). Senere stilte aktor spørsmålene om det kunne virke for Jon som om Xing ville bli skadelidende dersom de distribuerte deres nøkler, og om de hadde ønsket å holde disse nøklene hemmelige, noe Jon svarte "ja" og "selvfølgelig" til. Sunde stilte også en del spørsmål om hvordan den omvendte utviklingen hadde foregått. Etterhvert virket det for meg (IANAL) som om hun bygget opp mot en ny sak, hvor Xings nøkler er de dataene som er omtalt i §145 ([...] å ha brutt en beskyttelse eller på lignende måte uberettiget skaffet seg adgang til data som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske midler og ved å ha voldt skade ved erverv eller bruk av slik uberettiget kunnskap eller å ha medvirket til dette). Det var i alle fall ingen tvil om at Xing og Xings kunder var skadelidende (Xings nøkler ble trukket tilbake, etter det Jon visste), og det ble vist til IRC-logger hvor det var klart at Jon var blitt gjort oppmerksom på dette forut for den første releasen av DeCSS, men det ble også vist at Jon ikke ønsket at Xing skulle lide. Jons forsvarer gjorde retten dessuten oppmerksom på at Xing hadde brutt vilkårene til DVD CCA, og uansett burde ha fått lisensen inndratt. I dag ble det gjort ganske klart at Jon har piratkopiert en del programvare, noe aktor så ut til å prøve å bruke for å få Jon til å virke som den hardbarkede gjengkriminelle han er. Han hadde kopiert flere programmer han ikke hadde råd til, men på spørsmål fra aktor om hvorvidt selskapene hadde tapt penger på dette svarte han nei -- han ville ikke ha kjøpt dem om han måtte betalt. Det dreide seg om noen "old warez CDs" med DVD-programmer og utviklingsmiljøet ("Utviklingsmiljø? Vil det si at du betaler for å bli medlem av et miljø?") CodeWarrior. Jon hevdet at han ikke kunne huske å ha /brukt/ noe piratkopiert programvare, men var av den oppfatningen at det ikke vare noen juridisk forskjell mellom å kopiere og å bruke. En jurist blant tilskuerene påpekte i en privat samtale under lunchen i dag at aktor til stadighet bruker ordet "lov" i feil sammenheng, og at forsvarer egentlig burde ha protestert hver gang aktor brukte dette ordet, og spurt om hun egentlig mente "lov", "forskrift" eller "avtale". Svaret i de aller fleste tilfellene ville vært "avtale", og poenget er at mange avtaler ikke er juridisk gyldige. Dette er kanskje ikke et godt eksempel, men Sunde snakker stadig om "lovlige" og "ulovlige" avspillere. Denne uavhengige juristens oppfatning av aktors spørsmål frem til det daværende tidspunkt, var at hun prøvde å gjøre det klart at handlingen var gjort med overlegg. Det er ganske klart at aktor brukte hele mandagen til å gi inntrykk av at det var lagt store ressurser i å lage et så godt som mulig Windows-program, og hun hang seg opp i poenger som at det hadde blitt diskutert et par sekunder på IRC hvorvidt de skulle ha en "Abort"-knapp i grensesnittet. Hun prøvde også skape et inntrykk av at de prøvde å utkonkurrere et program med liknende funksjonalitet (SpeedRipper). Problemet, i følge juristen, var bare at selve handlingen enda ikke var omtalt. Og faktisk, det første som kom opp etter lunsj var et spørsmål fra forsvarer til aktor, som gikk på hvorfor hun ikke hadde stilt noen spørsmål som hadde med anklagen å gjøre? Jon er tiltalt både for å uberettiget ha skaffet seg adgang til data (film), og å ha medvirket til at andre har gjort dette, men aktor hadde ikke stilt noen spørsmål som dreide seg om den første delen av denne anklagen. Etter litt diskusjon kom de frem til at aktor skulle stille spørsmål som hadde med dette å gjøre, og Jons svar var at han hadde brukt DeCSS på to av sine femten filmer, nemlig The Fifth Element og The Matrix, men bare på de 200 første megabytene av disse (selve filmene var i følge Jon på 4-5 GB). Aktor viste deretter til at han i en vitneuttalelse i rettssaken i USA hadde uttalt at han dekodet filmer hver gang han så på DVD, noe Jon forklarte med at ja -- han dekodet dem, men med en vanlig avspiller, slik lisensierte avspillere også gjør. DeCSS var i følge Jon kun ment til uttesting av algoritmen, og i følge ham selv er dette alt han har brukt den til. Forsvareren stilte i dag også spørsmål om det ble brukt mellomlagre i RAM under avspilling av DVD-er. Svaret var selvfølgelig "ja," men spørsmålet ble ikke fulgt videre opp, så dette skal muligens brukes som et sentralt poeng under prosedyren til fredag. Siste del av dagen ble brukt til å finne ut om Jon faktisk hadde inngått en avtale med noen om at DVD-ene hans kun kunne avspilles på lisensierte spillere. Forsvarer spurte om det hadde vært involvert noen kontrakter under kjøpet, om DVD-en kom i lukket ugjennomsiktig emballasje, om det stod noen vilkår på baksiden av DVD-en, og ("for ordens skyld") om han hadde inngått noen spesielle avtaler med DVD CCA, MPA, importører, distributører eller produceren av filmen, hvorav alt ble avkreftet av Jon (og enkelte av spørsmålene virket så hårreisende at publikum brøt ut i latter). Det ble også lest opp hva som stod på baksiden av de DVD-ene Jon hadde brukt DeCSS på. På begge DVD-ene stod det noe på linje med at uautorisert visning og kopiering var forbudt, og at platen bare kunne selges i USA og Canada (dette var sone 1-plater). Aktor lurte så på hvor disse coverene var hentet fra, hvorpå forsvarer Manshaus svarte "Fra advokat Halvor Manshaus' private samling". Sunde spurte så om "Har advokat Halvor Manshaus sone 1-filmer i sin private samling?!?", og Manshaus svarte "Ja, det har han, og han spiller dem av på sin sonefrie spiller kjøpt på Akers Mic, noe jeg er sikker på flere her i salen gjør." Latter brøt igjen ut i salen (følger man den logiske konsekvensen av tiltalen mot Jon, er det heller ikke tillatt å bruke sonefrie spillere -- det hevdes at det foreligger en avtale "om at brukeren skulle bruke autorisert avspillingsutstyr" og sonefrie spillere er ikke autoriserte av DVD CCA). Jeg kunne skrevet en god del mer, men jeg stopper nå for å holde lengden på et overkommelig nivå. Med mindre jeg blir flammet ned kommer jeg med fler rapporter senere; jeg har tenkt til å følge hele saken. Hele denne teksten er public domain. Morten Hustveit