EFNs logo

BJØRN REMSETH:
AKTIVIST OG LEDER FOR EFN

Intervjuet av Thomas Gramstad
LINUXmagasinet nr. 3 2001

Bjørn Remseth (36) er leder for EFN, aksjonist for et åpent og demokratisk Internett, har et halvt livsløps fartstid på nettet, rikelig bakgrunn både med teknisk drift av maskiner i større miljøer og ideutvikling av nye nettjenester, gifter seg og flytter i juni, og holder på å utvikle noe som kan bli grunnlaget for et eget firma. Vi intervjuer ham innimellom slagene.

Hva mener du er EFNs viktigste oppgaver i samfunnsdebatten fremover?

Å sikre at borgerne i nettsamfunnet vårt får beholde i alle fall noen ukrenkelige rettigheter. Vi ser en tendens til at gamle rettigheter mer eller mindre forsvinner når de skal overføres til nettet, og at nye rettigheter som kan være nyttige eller erstatte dem ikke introduseres. For å få til dette trenger vi både å rette søkelyset mot spesielle saker, og generelt gjøre oppmerksom på at de er saker det er verdt å ha debatt rundt: Borgere har stor makt til å bestemme, men denne makten forblir ubrukt om den ikke kombineres med innsikt presentert gjennom debatt og krav overfor folkevalgte representanter, offentlig forvaltning og kommersielle leverandører. EFN har lenge vært, og ønsker fortsatt å være, et treffsted for personer som er interessert i produsere grunnlaget for en slik debatt.

Av konkrete saker som opptar oss for tiden kan jeg nevne disse to:

  1. Det nye åndsverkslovsdirektivet fra EU. Vi er pålagt å implementere dette gjennom EØS, men det er mange "gråsoner" i dette regelverket som gir grunn til bekymring. Disse gråsonene må konkretiseres når konkret lov skal lages, og det er stort rom for å gjøre alvorlige feil her.
  2. Sterkere fokus på bruk av åpne dokumentstandarder i offentlig forvaltning: Vi ønsker at det offentlige ikke skal tvinge borgere til å bruke proprietær programvare, det skal finnes konkurranse. Konkret betyr dette at vi ønsker at det ikke skal sendes ut eksternt et eneste Word-dokument fra en eneste offentlig instans, og dette skal heller ikke være nødvendig fordi det skal finnes alternativer. Per i dag er det ikke slik, og det er en stor ulempe for alle parter. Vi gjennomførte nylig en vellykket aksjon for dette, i forbindelse med Microsofts First Tuesday-arrangement.

Hvordan arbeider EFN, og hva er EFNs største utfordringer?

Mesteparten av arbeidet foregår på postlisten vår, vårt viktigste forum, som er åpent for alle (detaljer finner du på www.efn.no). Her går debatten kontinuerlig. I tillegg produserer vi pressemeldinger, høringsuttalelser, foredrag, artikler og annet.

Vi har et styre og en leder. Lederens viktigste oppgave er å være tilgjengelig for kommentarer til media, om mulig ved å reflektere synspunkter som har bred støtte i EFNs forum. Styret er med på å avgjøre hvilke oppgaver EFN skal delta i. Nesten all kommunikasjon internt foregår via epost. Vi har en generalforsamling som er et fysisk møte, men det er det eneste fysiske møtet vi har noenlunde regelmessig, selv om vi fra tid til annen også arrangerer debattmøter.

Vår største utfordring er det den alltid har vært: å rekruttere og beholde kunnskapsrike folk som er i stand til å føre konstruktiv debatt, og å føre deres bidrag inn i EFNs dokumentproduksjon og utadrettede virksomhet.

Fri programvare/Open Source står sterkt i EFN, og mange ledende personer innen disse programmerings- og brukermiljøene er med i EFN. I tillegg har vi skribenter, journalister og samfunnsvitere, en god del studenter, og til og med deltakere som jobber i Overvåkningspolitiet. Alle disse møter hverandre i EFNs forum og kan diskutere med hverandre ut fra sitt ståsted.

Er Open Source noe å bry seg om? Ifølge Microsoft er dette ustabil og usikker programvare laget av kommunister.

Vel, flere av de mest konkurransedyktige IT-organisasjonene på kloden har bestemt seg for å satse tungt på Open Source. Personlig synes jeg at et av de mest interessante navnene her er IBM. IBM har tradisjonelt vært en av verdens største, mest kvalitetsbevisste programvareprodusenter. De har enormt bra forsknings og utviklingsavdelinger. De har vunnet Nobelpriser, har en stabel med patenter som få om noen i verden kan hamle opp med. De har utarbeidet noen av de beste utviklingsmetodologiene verden kjenner. Likevel satser de tungt på bruk av Open Source, og i kanskje det mest sentrale programvareprosjektet deres for tiden, WebSphere, er den frie webtjeneren Apache en svært sentral komponent. Dette er altså ikke fordi IBM ikke vet hvordan de skal lage god programvare selv, det vet de nemlig meget godt, men fordi Open Source i dette tilfellet ser ut til å produsere bedre resultater enn det IBM alene klarer å lage.

Du bruker selv mye FreeBSD, hva er ditt forhold til Linux?

Begge deler er fri programvare, og begge deler er bra. Jeg er programvareutvikler og bruker begge deler. Linux har jeg brukt i produksjonsmiljøer siden tidlig nittitall (slackware med pre versjon 1 kjerner :-). FreeBSD begynte jeg å bruke senere, men har nå brukt det en god stund fordi det på mange måter er et mer ryddig organisert system enn Linux, og på noen områder har det tekniske fordeler: Nettverksstøtten var lenge bedre enn i Linux og med "soft-updates" er journaling i filsystemet overflødig for å sikre mot inkonsistens på disk. Imidlertid er jeg misfornøyd med FreeBSDs Java-støtte, så for tiden bruker jeg Debian "potato" til utviklingsprosjekter, og er svært fornøyd med det systemet.

ÅPNE FORMATER TIL LAGRING OG UTVEKSLING

Hvorfor er det viktig med åpne dokumentformater?

Dokumentformater som brukes til kommunikasjon mellom private og det offentlige, og helst også mellom forskjellige offentlige etater, må i størst mulig utstrekning være åpne og godt dokumenterte. Dette fordi det ikke skal være nødvendig med tilgang til proprietær programvare for å kommunisere utenfra med eller internt i det offentlige.

Når man etter noen år skal søke i dokumentene som har blitt utvekslet, skal det ikke være nødvendig å sitte på et stort bibliotek av emulatorer for utdødd hardware for å kjøre historiske kopier av gammel programvare.

Kan vi komme til å miste massevis av data som i fremtiden vil bli uleselige?

Ja. To slags problemer kan trekkes frem: at fysiske medier som f.eks. hullkort og disketter foreldes, og at data er lagret på formater som vil være vanskelige å lese i fremtiden. Disse problemene er reelle, men heldigvis finnes det løsninger på dem. Fornyelse av fysiske medier er enkelt: ved å kopiere data over på nye medier kan levetiden på "bits og bytes" forlenges i det uendelige. Verre med er det tolkning av dataene som er lagret. Hva når man glemmer hvilken koding som er brukt for å lagre dem? Heller ikke her står man på bar bakke: Internasjonale standardiserings-organisasjoner (spesielt ISO) har lenge vært klar over problemet, og velkjente standarder står i kø for å løse det: SGML, HyTime, ISO10646, XML, etc. Problemet består i at kjente løsninger ikke blir brukt. I stedet lagres data på filformater som bare Microsoft og andre datafirmaer kjenner detaljene i. Når det ikke lenger er mulig å kjøpe programmer fra firmaene, er det (generelt) heller ikke mulig å lese dataene som ble skrevet av deres gamle programmer. I bunnen på problemet ligger derfor leverandørenes kortsiktige ønske om å binde brukerne til seg ved å holde lagringsformater hemmelige, og dernest brukernes nær totalt manglende forståelse for at data de lagrer har bruksverdi også etter at dagens generasjon datautstyr ligger i graven. Dette er rett og slett et stjerne-eksempel på at markedsmekanismer har valgt dårlige løsninger p.g.a. kortsiktig fokus.

Hvordan kan dette løses?

Jeg kan se to veier ut av problemet: Den første er at brukerne selv velger å stille krav til leverandørene om konformitet til internasjonale standarder for dokumentrepresentasjon. Den andre utveien er at det fra staten gis direktiver om dokumentasjon av dataformater. Uten slike løsninger må vi dessverre gå ut fra at store deler av dagens datalagrede informasjon vil være tapt for fremtiden.

OPPHAVSRETT TIL EGEN PERSONINFORMASJON?

Du har et konsept for å bedre personvern og sikkerhet gjennom en utvidelse av opphavsrett til å gjelde personinformasjon. Kan du beskrive dette?

Personinformasjon "eies" i dag av den som har samlet den inn. Bruken reguleres av lovverk som pålegger registreringsplikt og forsøker å presse "eierne" til å holde informasjonen oppdatert. Personene som informasjonen omhandler forsøkes å holdes beskyttet mot misbruk. Dette er greit, men i mine øyne langt fra nok.

Et radikalt forslag er derfor å forsøke å snu opp ned på dette: Å gjøre personopplysninger likere et opphavsrettsbeskyttet verk. Dette kan muligens gjøres slik: Den som informasjonen omhandler "eier" den, eller "har opphavsrett" til den - antagelig må et nytt begrep introduseres siden hverken eierskap eller opphavsrett slik loven i dag definerer disse ser ut til å passe helt perfekt.

Personregistere skal fortsatt kunne opprettes, men "forvalterne" av disse skal være pliktige til å informere "eierne" om: Hva som er lagret om dem (om ikke i detalj, så i alle fall i generelle vendinger).

Hver gang informasjonen utveksles f.eks. gjennom salg til andre registere, skal transaksjonen loggføres, og "eieren" skal ha tilgang til loggen. Helst bør loggen inneholde all informasjon som overføres, men her må muligens praktiske hensyn sette en begrensning (dette er dog ikke helt sikkert, for det er så mye rart som er mulig i praksis om man bare vil det sterkt nok. ;-)

Muligens bør det også kreves at eieren skal ha en andel av de pengestrømmene som følger utveksling av personinformasjon: Hvis noen får vite hvilke bøker jeg kjøpte i fjor, så har denne informasjonen en verdi, og jeg bør få direkte andel i denne verdien.

Videre bør bruk være betinget, og styrt av "eieren". Hvis jeg ikke vil at det skal selges informasjon om hvilke bøker jeg kjøpte, så skal jeg enkelt kunne stoppe dette.

Dette forslaget tar altså utgangspunkt i virkeligheten, nemlig at personopplysninger er elektronisk handelsvare. Det nye er at det introduseres en opphavsperson, omtrent som for bøker, musikk, bilder m.v. i dag, og at opphavspersonen er den som opplysningene handler om. Opphavspersonen skal ha noen ukrenkelige og ufraskrivelige rettigheter, og noen som kan fraskrives eller delegeres gjennom avtale. Pengestrømmer som produseres p.g.a. flytting av personopplysninger skal i alle fall i en viss grad styres tilbake til opphavspersonene. Forslaget jeg skisserer her er ment å gjøre handelen mer transparent, og samtidig plassere "opphavsrett" hos den opplysningene gjelder, ikke den som samlet dem inn.

KRYPTO TIL FOLKET!

Hvorfor er kryptering viktig?

Tilgang til sterk kryptografi må være en absolutt og ukrenkelig rettighet. Det gjør det mulig å holde ting hemmelig, og til å identifisere seg over nettet. Begge deler nødvendige for å være effektiv deltager i et fritt samfunn med interaktiv elektronisk infrastruktur.

Det offentlige kan gjerne opprette sine kryptografiske systemer, og gjerne gjøre disse mer attraktive enn alternative fritt tilgjengelige systemer gjennom f.eks. å standardisere på bruk overfor offentlige instanser. Forbud av alternative løsninger må imidlertid ikke forekomme under noen omstendighet.

Et nødvendig skritt på veien er å påby bruk av sterk kryptografi i offentlig forvaltning, og gjøre denne til en hjørnesten i det offentliges infrastruktur. Målet må være at all kommunikasjon med det offentlige skal kunne foregå elektronisk, og da skal det være minst like sikkert som papirkommunikasjon.

Rundt dette målet ligger store problemer med oppretting av sterkt autentiserte forbindelser. Disse problemene er i prinsippet enkle å løse med kode-kalkulatorer, biometri og lignende. I praksis er imidlertid problemet stort. Sterk autentisering skal være tilgjengelig ikke bare for friske og raske, godt utdannede femten til trettifem-åringer: Barn, gamle, syke og personer med liten utdannelse skal også ha tilgang, og foreløbig finnes ikke gode løsninger for disse. Denne problemstillingen må man være kjent med, og forsøke å ta høyde for i lovgivning og under opprettelse av offentlig infrastruktur.


Dette dokumentets adresse:
http://www.efn.no/rmz-intervju01.html

Elektronisk Forpost Norge er en rettighetsorganisasjon som jobber
med medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet.
www.efn.no.


Sist oppdatert av   Thomas Gramstad     9. mars   2002.

Support the Blue Ribbon Campaign for Free Speech! Best Viewed With Any Browser Valid XHTML 1.0! Frames Free! Ribbon Campaign Created with GNU Emacs www.linux.org - a GNU and better computer for you