I artikkelen Dvd-Jon - David eller tagger? i Computerworld 5. desember 2003 skriver Morten Solli:

EFN viser gjerne til ytringsfriheten, når de påberoper sin hellige rett til å skite i opphavsrett og annet plunder som hindrer dem i livsviktig utøvelse av slike menneskerettigheter som å se dvd-film på en Linux-boks. Hva med å invitere dem til et møte med Aan San Suu Kyi om ytringsfrihetens trange kår?

Det er fascinerende å se at noen klarer å begå fire faktafeil i løpet av to setninger. De fire feilene er:

Nr. 1: I "DVD-saken" henviser EFN primært til eiendomsrett, ikke ytringsfrihet.

Nr. 2: EFN skiter ikke i opphavsrett. Tvertimot, EFN er for den europeiske opphavsretten generelt, og Norges Åndsverklov (ÅVL) av idag spesielt. I tillegg til å beskytte opphavspersonens enerett, beskytter ÅVL også forbrukernes rettigheter og samfunnets interesser i tilgjengeligheten av åndsverk. Dvs. at ÅVL ivaretar en balanse mellom forskjellige hensyn og interesser.

Ifølge tiltalen mot Johansen er en DVD-plate en database, og han er tiltalt for å ha brutt seg inn. Men ÅVL paragraf 39h slår fast at man har rett til å gjøre det som er nødvendig for å skaffe seg tilgang til innholdet i en database man er den rettmessige eier av. For sikkerhets skyld sier også lovparagrafen at denne retten ikke kan frasies ved avtale. Johansen har altså ikke brutt ÅVL, og derfor er han heller ikke tiltalt for brudd på norsk opphavsrett. Selv Økokrim vet dette, men Solli har ikke greid å få det med seg. Feil nr. 3 er altså at Johansen ikke er tiltalt for brudd på opphavsretten, men derimot for datainnbrudd (etter en paragraf som er beregnet for folk som bryter seg inn på andres, og ikke egen eiendom).

STORSTILT GLOBALT RETTIGHETSTYVERI

Solli ønsker tydeligvis at Johansen skal bli dømt skyldig. Hva ville konsekvensene av en slik dom være? Da ville norske borgere bli fratatt sine eksemplarrettigheter til åndsverk. Dette er i såfall et frontalangrep på den alminnelige eiendomsrett: folk flest fraranes sin rett til å eie ting de har kjøpt. Det innebærer f.eks. at man ikke kan snakke om reelt salg av CD- og DVD-plater. Platene vil fortsatt eies av produsenten, og det som idag kalles salg av slike plater er kun en form for midlertidig utleie der kunden kun får leie en bruksrett på visse betingelser som er bestemt av produsentene og som kan endres ensidig og eneveldig av disse, ved at de endrer hva sperrene tillater.

Dersom Johansen igjen blir frikjent, betyr dette at eksemplarrettighetene er opprettholdt og beskyttes av norsk lovverk (iallfall inntil EUCD-tilpasning evt. endrer ved dette). Eksemplarrettighetene omfatter retten til å:

• Låne bort eksemplaret
• Gi bort eller selge eksemplaret
• Ta kopier til eget privat bruk av eksemplaret
• Lese/bruke eksemplaret så ofte/mange ganger en vil
• Bruke eksemplaret med eller uten selvvalgt tilleggsutstyr eller på selvvalgt og lovlig kjøpt avspillerutstyr

Disse rettighetene har alltid vært uadskillelig forbundet med eierskap av eksemplaret. Eiendomsrett til eksemplaret består i å ha eksemplarrettigheter. Dette har vært så opplagt og allmenngyldig at det ikke har vært nødvendig med noe eget ord f or å beskrive det. Teknologien har imidlertid utviklet seg slik at det nå er mulig å frata mennesker rettigheter som man tidligere ikke trodde kunne fjernes - og derfor er det nå nødvendig med et eget ord som beskriver disse rettighetene.

Å kalle privat kopiering for tyveri og å prøve å avskaffe denne og andre eksemplarrettigheter er tyveri - et storstilt og globalt rettighetstyveri.

EN TOTALITÆR VISJON

Det er altså store internasjonale mediemonopoler som "skiter i opphavsretten", dagens opphavsrett, ved å prøve å fjerne eller oppheve forbrukerrettigheter og samfunnsinteresser som beskyttes av dagens opphavsrettslovgivning. De ønsker å endre norsk og europeisk opphavsrett, og lobbyer intenst for sitt mål om en verden der alle åndsverk kun er tilgjengelig for utleie eller abonnement, der all bruk av verkene logges og overvåkes og avgiftsbelegges. Dette er en totalitær visjon der både den alminnelige eiendomsrett og ytringsfriheten er avskaffet. At Solli harsellerer om evangelister og Goliat endrer ikke ved dette.

Feil nr. 4 er derfor å sette Aung San Suu Kyi (vi merker oss forøvrig at Solli ikke en gang kan stave navnet hennes) og ytringsfriheten opp mot Jon Lech Johansen og eksemplarrettighetene. Mediemonopolenes totalitære visjon ville jo gi dem både innsyn i og kontroll over alle datamaskiner samt over Internett, og dermed også muligheten for å sensurere opposisjonelle av alle slag. Diktaturstater følger med stor interesse den totalitære teknologien som monopolene utvikler og går inn for - slike sperrer, kontrollmekanismer og overvåkningsmuligheter vil de gjerne ha.

DVD-saken dreier seg kun på overflaten om DVD-plater. Den er et presedens-settende uttrykk og symptom for en totalitær visjon som omfatter ønske om kontroll over all digital informasjon i alle medier. Hvis denne visjonen skal hindres, er det helt avgjørende å forsvare og opprettholde de samme borgerrettighetene i den digitale verden som vi har tilkjempet oss og fått lovbeskyttet i den fysiske verden.