Copyright Knut Yrvin 2004

This work is licensed under a Creative Commons License.

Computerworld 07.10 2004

Den patente trussel gjelder uavhengig av om programvaren er godseid som Opera, eller fri som Linux, skriver lederen for Skolelinux, Knut Yrvin.

Patenter på programvare kan stikke kjepper i hjulene for Linux, skriver advokat Torstein Arendt. Han hevder at München i Tyskland har vurdert å stanse utrullingen av Linux, selv om ordfører Christian Ude slår fast at innføringen går i henhold til plan. Så hvorfor truer patenter all programvare, ikke bare fri programvare som advokaten peker på?

Man frykter høye kostnader til "minerydding" i et utvannet patentsystem, hvor patenter på programvare vil føre til stillstand i IKT-industrien.

I 1991 skrev Microsofts Bill Gates at industrien ville stått stille om oppfinnere hadde forstått hvordan patenter ble innvilget i det de kom på ideene vi bruker idag. Det vi minst trenger er 3.000 nye Microsoft-monopoler skriver Håkon Wium Lie, teknologisjefen i Opera. Mens de fleste gode teknologer innser at programvarepatenter er skadelige, har advokatene en egeninteresse i å etablere patentregime for programvare.

Andre vil si at Microsoft kjøper seg et patent-amnesti. Store selskap tillater gratis bruk av hverandres patenter. Små og mellomstore datafirma må betale. Vanlige bedrifter frykter sterk vridning av konkurransen hvor de store favoriserer hverandre. Det finnes ikke bevis for at patenter på programvare fremmer innovasjon.

På 50-, 60-, og 70-tallet ble det funnet opp mange nye dataprogram uten patenter på programvare. Oppfinnelsene kan måles i vitenskapelige tidskrifter, i dataprogrammene vi bruker, og i dataindustriens enorme inntekter.

Forskning viser at patenter vil fremme monopoler. Det er statistisk sammenheng mellom utbredelsen av patenter på programvare og nedgang i innovasjon.

Saken blir ikke enklere av at det er innvilget titusenvis av patenter uten støtte i gjeldende lovverk. Fra 1950 til langt utpå 1970-tallet ble det ikke innvilget programvare-patenter i USA. To dommer i høyesterett støttet dette.

Loven hindrer patentering av matematiske algoritmer. Dataprogram består av en eller flere algoritmer. Heller ikke den europeiske patentkonvensjonen tillater patenter på ideer, algoritmer og dataprogram.

Men i 1981 brøt amerikansk høyesterett med tidligere vedtak. De innvilget patent på en algoritme ved å hevde at de ikke var det. Patenteringen skjøt virkelig fart etter at Clinton-administrasjonen ansatte en patentjurist og lobbyist som patentsjef. I Europa er det innvilget rundt 11 000 programvare-relaterte patenter mellom 1977 til 1994.

Så sent som i 2003 avviste EU-parlamentet patenter på ren programvare. Det er ikke tilstrekkelig å gjøre bruk av en datamaskin, et nett eller et programmerbart apparat for å oppfylle kravet til patentering.

Men EU-kommisjonen vil ha patenter på programvare. Dette har gitt en av de største kontroverser i EUs historie. Parlamentet i Nederland har instruert sin EU-minister om å trekke støtten. I USA kritiseres kongressen for ettergivenhet hvor programvare ikke er en del av patentloven. PricewaterhouseCoopers beskriver situasjonen i en rapport for regjeringen i Nederland:

Det er bestemte trusler mot Europeisk IKT-industri som den pågående diskusjonen om patenter på programvare. Dagens milde regime for eiendomsrett til kunnskap har ført til en svært innovativ og konkurransedyktig programvareindustri med lav inngangsterskel. Programvarepatenter, som gir beskyttelse av oppfinnelser av ikke-teknisk natur, kan sette en stopper for det høye tempoet på innovasjon.

Patenter på programvare handler først og fremst om makt. Store internasjonale selskap vil hindre bruk av teknologi som gir endringer i markedssituasjonen. Det er et demokratisk problem når jurister bidrar til å utvanne patentregimet. Da framstår advokatene som stråmenn for store internasjonale selskap som betaler godt for å stanse innovasjon og handelsmuligheter. Den patente trussel gjelder uavhengig om programvaren er godseid som Opera, eller fri som Linux.