EFNs logo


HOLLYWOODS KLAMME GREP OM INNHOLDSINDUSTRIEN


Copyright Per Inge Østmoen 2002

Computerworld 29. juli 2002

Vi kan ikke tolerere at digitalt materiale underlegges en stadig sterkere kontroll og stadig flere restriksjoner for at distribusjons- og formidlingsleddene skal fortsette som før.

Av en artikkel på News.com med tittelen Could Hollywood hack your PC?<1>, skrevet av kommentatoren Declan McCullagh, fremgår det at den amerikanske kongressen nå er i ferd med å behandle spørsmålet om opphavsrettsinnehavere og deres frontorganisasjoner som MPAA og RIAA skal gis legal adgang til å cracke maskiner og datanettverk dersom de har en mer eller mindre velbegrunnet mistanke om at disse deltar i utveksling av opphavsrettsbeskyttet materiale.

Hva mer er, en slik lov har innflytelsesrike støttespillere. Innholdsindustriens stadig mer drastiske tiltak for å forsvare sine egne interesser gir seg i økende grad utslag i lovgivning som rammer langt mer enn illegal kopiering, og følgene av den uforholdsmessig sterke vektleggingen i mange lands lover av hva innholdsleverandørene definerer som sine interesser berører hundretalls millioner mennesker på begge sider av Atlanteren.

At loven i stadig sterkere grad har blitt til private økonomiske interessers redskap for å forsvare seg og sitt er meget alvorlig, og alvorligst av alt er at dette er en tendens som ikke bare er begrenset til USA.

Infosoc-direktivet, som i år 2002 skal gjøres til grunnlaget for den felleseropéiske åndsverklovgivning, er et eksempel på at lovgivere og rettsapparat i utilbørlig grad gjøres til verktøy for sterke kapitalinteressers vilje.

Dessverre handler dette ikke om panikktiltak og irrasjonalitet. De stadig mer restriktive åndsverkslovene, den undertrykkelse av informasjon og den forfølgelse av enkeltindivider de medfører er ikke panikktiltak og uttrykk for irrasjonalitet, men reflekterer en vel gjennomtenkt plan og en ufattelig kontrollvilje.

Viktigst av alt er at de er resultatet av massive nasjonale og internasjonale påvirkningskampanjer overfor politikere, lovgivere og endog rettsvesenet. Følgen er at kapitalinteressene har fått lov til å diktere premissene, og de har så langt klart å utbre en forestilling om at enhver som er motstander av de lover og begrensninger de ønsker og i urovekkende grad greier å gjennomføre er en reell eller potensiell skurk.

Således har de i stor grad klart å i offentlighetens øyne sette likhetstegn mellom privatkopiering og piratkopiering, og i Infosoc-direktivet gis det endog retningslinjer for straffenivået, idet det fremheves at straffereaksjonene bør være "dissuasive." Denne meget usympatiske eufemisme forteller hvor langt de kreftene det her er snakk om er i stand til å gå for å forsvare sine interesser.

At WIPO har fått lov til å diktere hvilke premisser opphavsrettslovgivningen skal bygges på, er ganske enkelt utrolig. I realiteten er begrepet "intellectual property" blitt til et antikunnskapsbegrep, fordi WIPO og liknende organisasjoner har fått gjennomslag for tanken om at informasjon må sperres og forsynes med omfattende legale og tekniske restriksjoner for at produsentene av åndsverk skal overleve.

Borgerne er nødt til å reagere på dette. Ignorering eller sivil ulydighet på det individuelle plan hjelper ikke, det som nytter er at millioner av borgere på begge sider av dammen bevisstgjøres politisk og mobiliserer politisk.

Denne bevisstgjøringen og mobiliseringen må ha to siktepunkter, å bryte informasjons- og distribusjonsindustriens makt over digitale åndsverk, og like viktig: sørge for å utvikle en økonomi der skaperne av informasjon får sikret sin inntjening uten at de enkelte åndsverkene behøver å kontrolleres.

Det siste betyr høyst sannsynlig at mange store innholdsleverandører, distributører, filmselskaper, programvarefirmaer og musikkformidlere må se undergangen i møte, men vi kan ikke tolerere at digitalt materiale underlegges en stadig sterkere kontroll og stadig flere restriksjoner for at distribusjons- og formidlingsleddene skal fortsette som før.

En spesielt interessant rolle spiller de firmaer som har spesialisert seg på kryptering og koding av program- og maskinvare i den hensikt å utvikle bruks- og kopisperrer. Det er viktig at befolkningen i sin helhet får innsikt i det vanvittige i at det har vokst frem en ikke-produktiv industri hvis eneste hensikt er å utvikle systemer for å hindre folks adgang til digitalt materiale og åndsverk.

Enhver som forstår verdien av kunnskap i sin bredeste forstand vil innse at dette er et fantastisk, grenseløst og nesten ubeskrivelig vanvidd som en sivilisert kulturnasjon ikke kan tåle i lengden.

Hvis vi så tar i betraktning den strenge lovgivning og den drakoniske praksis som vil måtte bli nødvendig for å opprettholde den rigide informasjonskontroll og "beskyttelse" av de ulike restriksjoner som innholdsindustrien og distributørene krever å innføre, avtegner det seg et svært usympatisk bilde av et nærmest barbarisk samfunn hvor begrensningene av borgernes tilgang til og bruk av informasjon og åndsverk blir utålelige.

Man må spørre: Hvorfor skal WIPO og liknende krefter få lov til å diktere premissene for samfunnets informasjonspolitikk og åndsverkslovgivning, og hvor lenge skal samfunnet tolerere dette?

Én ting er sikkert: Så lenge denne tilstanden vedvarer, vil rettsvesenets legitimitet på opphavsrettens område bli kraftig redusert i folks øyne, og det med god grunn. Når et samfunns lover og praktiseringen av disse konsekvent favoriserer interessene hos en part, mister de sin legitimitet i befolkningen, spesielt når strenge straffereaksjoner og utilbørlige inngrep skjer som en følge av at rettsapparat og lovverk arbeider ut fra informasjonsmonopolisters og opphavsrettsorganisasjoners vilje og premisser.

Stadig flere vil forstå at når noen straffes, dreier det seg ikke nødvendigvis om at den straffede har gjort noe galt, men derimot om at "noen har bestemt at det du gjør er galt, og at du skal straffes". Dette er en meget viktig distinksjon som flere og flere vil få øynene opp for. Loven er ikke objektiv og hevet over individ og samfunn, men ufeilbarlig uttrykk for interesser og mer presist hvilke interesser som gis størst vekt i den angjeldende lov.

Dersom innholdsleverandører og opphavsrettsinnehavere fortsatt skal få lov til å bestemme hva som er rett og galt etter sine egne interesser på tvers av borgernes, vil folk flest før eller senere våkne.

Det vil være ønskelig om denne oppvåkning kan foregå i ansvarlige former og avføde en konstruktiv politisk endring på bredt plan med derpå følgende varige lovendringer i retning av å forsvare borgernes langsiktige interesser og egenverdien av informasjonens frihet.

<1> http://news.com.com/2100-1023-945923.html



Dette dokumentets adresse:
http://www.efn.no/klamtgrep.html

Forfatterens adresse:
pioe@coldsiberia.org

Elektronisk Forpost Norge er en rettighetsorganisasjon som jobber
med medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet.
www.efn.no.


Sist oppdatert av   Thomas Gramstad     4. oktober   2002.

Support the Blue Ribbon Campaign for Free Speech! Best Viewed With Any Browser Valid XHTML 1.0! Frames Free! Ribbon Campaign Created with GNU Emacs www.linux.org - a GNU and better computer for you