Vidar Bakke (i LINUXmagasinet nr. 5 2003, s. 24) lurer på hvorfor folk, og spesielt skolene, ikke har samme holdning til ulovlig gratiskopiering av programvare som til tyveri av møbler, sykler osv. Svaret er nok ganske enkelt at kopiering ikke er tyveri. Tyveri innebærer å ta noe fra, altså fjerne noe, fra den som eier det. Kopiering er ikke tyveri fordi ingenting har blitt stjålet. Det kan være at ulovlig gratiskopiering av programvare fører til reduserte inntekter for programvareselskapene, men det er vanskelig å si sikkert, siden gratiskopistene tydeligvis ikke er interessert i å kjøpe eller betale for produktene de gratiskopierer.

Men om jeg er uenig med Bakkes premiss, så er jeg likevel enig i konklusjonen hans: det er galt å kopiere programvare når du har inngått en avtale om ikke å kopiere den. Det er galt fordi det er uærlig lureri, avtalebrudd. Og enda verre blir det når barn og unge blir lært opp til at det er helt greit å være uærlig og bryte avtaler. Det finnes ikke noe som heter "tyvkopiering", men ulovlig kopiering er likevel ille. Av mange grunner. Bakke påpeker én: at det skaper en kultur av uærlighet.

Det at folk ikke bryr seg om restriksjonene som er innlagt i lisensene for proprietær eller godseid programvare med strenge lisensrestriksjoner, viser nok at dette er en forretningsmodell som neppe har livets rett, og iallfall ikke for programvare hvis primære funksjon er å være arbeidsverktøy for folk flest. Det er ikke mulig å ha et lovverk eller lovpraksis som ikke har støtte i befolkningen over lang tid - iallfall ikke uten diktatoriske virkemidler. Kanskje noen av oss i Open Source eller fri programvare-miljøene vil gotte seg skadefro over dette, men det er faktisk et problem at folk er uærlige i forhold til lisenser og avtaler, også for oss.

For det første kan det jo føre til at folk ikke vil respektere våre lisenser heller, eller andre avtaler vi inngår. For det andre er det slik at den ulovlige kopieringen bidrar til å dempe opplevelsen av restriksjonene, ulempene og skadevirkningene som slik godseid programvare faktisk påfører brukeren. Det er jo heller ikke uvanlig at folk kjøper en programvarelisens, deretter laster de ned en gratiskopi av programvaren fra nettet, og så bruker de den siste i sin daglige bruk - fordi den er uten restriksjoner og dermed mye lettere og mer praktisk å bruke. Den ulovlige kopieringen bidrar på mange måter til å opprettholde og rekruttere kunder til et lisensregime som ellers ville ha blitt klart og tydelig erkjent av de aller fleste som fullstendig uakseptabelt.

Konklusjonen blir derfor at det finnes både etiske, politiske og forbrukerrettighetsmessige grunner til å bekjempe den ulovlige kopieringen av programvare, og at det er viktig å arbeide for å bevisstgjøre brukere og kunder om viktigheten av gode og frie lisenser på programvaren man bruker. Målet bør være intet mindre enn at det blir en selvfølge for folk flest - alminnelig skikk og bruk - at man alltid sjekker lisensbetingelsene før man anskaffer ny programvare, at man overholder disse, og, ikke minst, at man avviser programvare som har uakseptable betingelser, slik dagens godseide programvare dessverre så altfor ofte har.