I 1997 publiserte Communications of the ACM en science fiction-novelle av meg med tittelen Retten til å lese. Novellen beskriver en verden 50 år inn i fremtiden der det er ulovlig å låne bort bøkene dine til en venn. Dette er nå i ferd med å skje, raskere enn jeg forutså.

Kanskje du har lagt til merke til mye hype om e-bøker i år. Grunnen til dette er utvilsomt at forleggerne er ivrige etter å skape den nye verdenen de drømmer om. En verden der du ikke lenger har friheten til å kjøpe en bok i en bruktbokhandel, låne den til en venn, låne den i et bibliotek, og ikke en gang kan kjøpe den uten å etterlate elektroniske spor i en kommersiell database som lagrer din identitet og hvilken bok du har kjøpt. (Den grundige overvåkningen som FBI lengter etter men ikke tør å be om vil bli etablert for dem under dekke av copyright- håndhevelse og vil samtidig bli brukt til telemarketing.)

Det å lese bøker på en datamaskin behøver ikke å true vår frihet, men forleggerne bruker e-bøker som en anledning til å ta fra oss de ovennevnte frihetene. Forleggerne ønsker ganske enkelt å fjerne disse frihetene fra alle bøker, men akkurat dét ville være for opplagt og vekke for mye motstand. Derfor har de funnet en mer intelligent strategi: å lansere e-bøker som et "nytt" medium der disse frihetene "aldri" har eksistert, for deretter i kommende år å gradvis fjerne papirbaserte bøker til fordel for e-bøker.

Ved å bruke kryptering og vannmerkesystemer håper forleggerne å knytte hvert eksemplar av en bok til en bestemt person, og å hindre alle andre i å lese eksemplaret. Forleggerne håper at mange vil synes at "avansert teknologi" er så spennende at de vil gi fra seg frihet for å kunne bruke teknologien. Samtidig rekrutterer de businesspartnere som kan legge press på de bokkjøperne som måtte vise seg å være mindre villige eller interesserte for at disse også skal godta e-bøkene og deres innebygde restriksjoner. For eksempel har en tannlegeskole allerede lagt planer om å kreve at studentene skal ha lærebøker som er e-bøker.

Dersom vi lesere verdsetter avansert teknologi eller bekvemmelighetene den kan gi oss mer enn vår frihet så vil vi miste friheten. Alternativet er å si nei til e-bøker som gir oss mindre frihet enn papirbaserte bøker. Det er dét jeg kommer til å gjøre. Gjør som meg og reis din stemme i protest mot forleggernes planer, så kan vi kanskje klare å bevare vår frihet.

I juli 2000 var det en skribent som kontaktet meg for å skrive en profil-artikkel om meg som skulle publiseres i en e-bok. Forleggeren håpet å kunne utgi denne e-boken tidlig for å stimulere økt anerkjennelse av e-bøker. Jeg sa meg villig til å delta, dersom e-boken ble utgitt på en slik måte at den ivaretok leserens frihet; skribenten regnet med å kunne oppnå dette og forpliktet seg til det.

Men da tiden var inne til å fastsette alle detaljene, viste det seg umulig å bli enige. Forleggeren hadde bestemt seg for å publisere en kryptert, sporbar e-bok med vannmerke, og tilbød bare én innrømmelse, å samtidig publisere en mindre fancy utgave uten restriksjoner. Jeg kom til den konklusjon at min deltagelse ville være av det gode kun dersom denne e-boken ble gjort utvetydig mye mindre restriktiv enn det som var planlagt; derfor sa jeg nei til å delta i prosjektet.

Pussig nok viste forleggernes representanter forbauselse over at jeg aktet å ta en reell avgjørelse basert på mine synspunkter, til tross for at de kjente disse. Tilsynelatende forventer de at kritikk av forretningspraksis er en rent teoretisk affære - noe som ikke gjenspeiles i personlige beslutninger, og som ikke anvendes på deres aktiviteter.

Richard Stallman lanserte bevegelsen for fri programvare i 1984 da han begynte å utvikle GNU operativsystemet. Kjernen, Linux, som ble utviklet av Linus Torvalds i 1991, fylte det siste hullet i GNU-systemet, og resulterte i GNU/Linux operativsystemet.

www.gnu.org