Pressemelding fra EFN (Elektronisk Forpost Norge) Oslo, onsdag 20. januar 2010 DRM OG RETTEN TIL Å KOPIERE OG VELGE AVSPILLER: TI ÅR SIDEN DVD-JON-SAKEN Det er i år ti år siden "DVD-Jon"-saken begynte, og dette gir en god anledning til et lite tilbakeblikk -- og fremoverblikk -- på DRM, retten til å kopiere, retten til å velge avspiller, og på delingskulturen. Jon Lech Johansen bidro til å knekke en avspillings- og kopisperre på DVD-plater -- en sperre som filmbransjen hevdet skulle hindre "uautorisert" avspilling og kopiering, men som hindret kunder i lovlig utnyttelse (avspilling og kopiering) av DVD-plater de hadde kjøpt. Filmbransjens og Økokrims søksmål og forfølging av Johansen fikk stor oppmerksomhet[1], også globalt. "I Norge fungerte DVD-Jon-saken som en politisk oppvekker om kunde- og forbrukerrettigheter i forhold til digitale medier, eksemplar- og tilgangsrettigheter", sier Thomas Gramstad, leder for EFN. "I kjølvannet av DVD-Jon-saken begynte både privatpersoner, skribenter, frivillige foreninger, politiske partier, forbrukermyndigheter og andre å jobbe med å sette digitale borgerrettigheter på den politiske dagsorden, og EFN mottok et stort og stadig økende antall henvendelser og innmeldinger", sier Per Inge Østmoen, styremedlem i EFN. Veldig mye har skjedd i løpet av de ti årene. Vi har fått begreper som "kunnskapsallmenninger", "frie lisenser", "delingskultur", "fri kultur" osv., og en rekke nye teknologier, medier og nettsamfunn som understøtter disse. Mulighetene for kreativ bruk og demokratisk tilgang til teknologi, kultur og kunnskap har vokst mer enn noen kunne forestille seg. "Men samtidig har det skjedd veldig lite andre steder", sier Gramstad. "I 2010 prøver store deler av underholdningsbransjen FREMDELES å innføre mer eller mindre nye varianter av DRM -- teknologi som de ønsker og tror skal styre eller vanskeliggjøre kopiering og kontrollere avspilling/tilgang. Enkelte lærer aldri." SYV PREMISSER FOR DET 21. ÅRHUNDRE Vi vil påpeke at de følgende syv premissene er like sanne i 2010 som de var i 2000, og de blir bare mer og mer synlige og fremtredende for hvert år -- eller dag -- som går: 1. Økende informasjonsmengde. 2. Stadig større og billigere bredbånd. 3. Stadig større og billigere diskplass. 4. Stadig mindre og billigere lagringsenheter. 5. Stadig nye teknologier og kanaler for avspilling, bruk, gjenbruk og deling/spredning. 6. Det vil ikke bli vanskeligere å kopiere.[2] Å prøve å lage bits -- digitalt innhold -- som skal være vanskeligere å kopiere er som å prøve å lage vann som er mindre vått. Det er umulig. Og dessuten er det dumt. Dersom man virkelig klarte å lage tørrere vann, hvem ville ha et slikt produkt? 7. Privatpersoners digitale kompetanse øker, og kan ikke stoppes, begrenses eller kunnskaps-utkonkurreres av "dinosaurer". Holdninger til og forventninger om digitale rettigheter og muligheter forhøyes i takt med økende digital kompetanse. Sagt på en annen måte: Markedet endrer seg, og tilbydere og leverandører må forholde seg til dette hvis de skal ha livets rett. "Det er hverken mulig eller ønskelig å hindre privatpersoner i å kopiere eller dele kultur og kunnskap", sier Gramstad. "Internett og delingskulturen utgjør det største sosiale og kulturelle fremskrittet som har skjedd de siste 100 årene, og både politiske retningslinjer og utviklingen og etableringen av nye forretningsmodeller må ivareta dette fremskrittet og forholde seg til de nye premissene for produksjon og distribusjon av kultur og kunnskap", understreker han. Jo mere en del av aktørene i underholdningsbransjen og en del kunstnere kjemper mot kopiering, tilgang og gjenbruk av kultur og kunnskap, jo mer radikalisert og politisk bevisst blir kundene og brukerne -- både i forhold til de digitale borgerrettighetene og frihetene de har per idag (og stadig må kjempe for å beholde), og i forhold til de mulighetene de vil kreve å kunne realisere i fremtiden, i takt med utviklingen av nye teknologier og muligheter. "Det er på høy tid at bransjen tar inn over seg at kunstig knapphet på eksemplarer ikke er en levedyktig forretningsmodell i det digitale informasjonsoverflodssamfunnet"[3], sier Gramstad, "og denne typen restriksjoner er heller ikke etisk forsvarlig"[4,5,6]. Det vi bør lære av DVD-Jon-saken -- og av alt som har skjedd siden -- er at så lenge underholdningsbransjen prøver å innføre DRM for å kontrollere produkter etter at de er solgt(!) eller for å hindre eller styre tilgang til kunnskap og kultur, vil de både miste sympati og støtte fra sine kunder, møte politisk motstand fra partier og institusjoner som forsvarer forbruker-, samfunns- og bevaringsinteresser, og ikke minst kollidere med stadig nye generasjoner av unge aktivister som vil dedikere seg til å knekke DRM'en av personlige eller politiske grunner. Bransjen bør heller jobbe med sine kunder og ikke mot dem, tre inn i det 21. århundre, og tilby kundene det de ønsker og beviselig vil betale for: åndsprodukter som de kan spille av, kopiere og bruke der de vil. Det er fullt mulig å ha både en fri kultur (med frihet til å kopiere, dele og videreskape) samtidig som de som skaper, produserer og utøver får betalt. Denne kombinasjonen er en forutsetning for en levedyktig kultur i fremtiden. [1] http://efn.no/jonjohansen.html [2] Med Cory Doctorows ord: "We live in a century in which copying is only going to get easier. It's the 21st century, there's not going to be a year in which it's harder to copy than this year; there's not going to be a day in which it's harder to copy than this day; from now on. Right? If copying gets harder, it's because of a nuclear holocaust. There's nothing else that's going to make copying harder from now on. And so, if your business model and your aesthetic effect in your literature and your work is intended not to be copied, you're fundamentally not making art for the 21st century. It might be quaint, it might be interesting, but it's not particularly contemporary to produce art that demands these constraints from a bygone era." http://www.kottke.org/07/11/cory-doctorow [3] http://www.kunnskapsallmenning.no/digin/cc07.html [4] http://efn.no/kopirett.html [5] http://efn.no/kopieringensetikk.html [6] http://efn.no/digitaltmateriale-kravliste.html Kontaktpersoner for denne pressemeldingen: Thomas Gramstad epost: thomas@efn.no tel: 4817 6875 Per Inge Østmoen epost: pioe@efn.no tel: 4735 2097 ----------------------------------------------------------------- EFN er en elektronisk borgerrettsorganisasjon - en rettighetsorganisasjon for ALLES rettigheter - som jobber med medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet. www.efn.no http://efn.no/dvdjon10aar.txt