Copyright Thomas Gramstad 2003

This work is licensed under a Creative Commons License.

LINUXmagasinet nr. 4 2003

Creative Commons er et av de mest spennende prosjektene for å gjøre digitale verk fritt, enkelt og billig tilgjengelig. Formålet til Creative Commons (CC) er å gi en mulighet for å utstyre verk med opphavsrett med en så fri lisens som mulig - slik at brukeren får mest mulig bruksfrihet til verket, samtidig som skaperen eller opphavsrettsinnehaveren kan beholde noen rettigheter. På denne måten blir verk med CC-lisenser en slags fribruksverk, der brukerne får mange av de samme mulighetene som de har med verk som er falt i det fri (dvs. verk som er uten opphavsrett, f.eks. fordi vernetiden er utløpt eller fordi skaperen eller opphavsrettsinnehaveren har gitt avkall på opphavsretten). Dermed bidrar CC-lisensene til å øke eller beskytte den fritt tilgjengelige informasjonen, de digitale almenningene, på Internett og andre steder. CC-lisensene innebærer at tilveksten av fribruksverk av ulike typer fortsetter. Dette gjelder også verk i public domain - det amerikanske begrepet som omfatter alle verk uten copyright - som også kan fremmes. Det spesielle med Creative Commons-prosjektet er at de har utviklet en egen strategi for å oppnå disse målsetningene. Denne består av et fleksibelt lisensregime som forfattere/skapere kan velge å benytte seg av, der man kan velge lisenser ut fra ulike svar på og kombinasjoner av følgende kriterier:

1. Om forfatter må krediteres
2. Om kommersiell bruk av verket krever tillatelse, og/eller om ikke-kommersiell bruk er tillatt
3. Om man kan lage derivative verk uten tillatelse, i tillegg til at kopiering/distribusjon/oppsetning av verket uendret i sin helhet er tillatt
4. Om man må dele likt, dvs. at man er tillatt å lage derivative verk men at slike derivative verk må ha de samme lisensbetingelsene som originalverket

"SOME RIGHTS RESERVED"

Forskjellige kombinasjoner av disse kriteriene er mulige og utgjør de forskjellige typene Creative Commons-lisenser som finnes. Dette kan samles under frasen Some Rights Reserved, til forskjell fra frasen All Rights Reserved som kjennetegner tradisjonell streng copyright.

Some Rights Reserved betyr altså at opphavspersonen ønsker å tillate mye fri, ikke-kommersiell bruk av verket, til forskjell fra det autoritære, kontrollerende og begrensende copyrightregimet som store deler av underholdningsindustrien dessverre går inn for. Brukerne beholder retten til privat kopiering (som i Norge forøvrig er lovfestet og beskyttet i Åndsverkloven (ÅVL) paragraf 12, men i mange andre land er man ikke så heldige). Bruker beholder også retten til selv å velge avspiller, samt retten til å konvertere til ønsket format (ÅVL per idag, februar 2004, før endringer i loven som følge av EUCD-tilpasning, beskytter eksplisitt disse rettighetene til norske brukere eller eksemplareiere).

I tillegg kan nevnes den mulighet at man ikke gjør krav på noen av de fire kriteriene ovenfor, men fraskriver seg alle rettigheter til verket. Dette er det samme som å plassere verket i public domain, og kjennetegnes ved No Rights Reserved. Da kan etter amerikansk lovgivning hvem som helst gjøre hva som helst med verket.

Disse tre hovedalternativene kan illustreres med tre symboler: den tradisjonelle Copyright-C'en (C i en sirkel), Creative Commons' dobbelt-C-figur i en sirkel, og A i en sirkel (anarki-symbolet) for public domain.

ER CREATIVE COMMONS-LISENSER "VANSKELIG"?

Det er svært enkelt å benytte seg av Creative Commons-lisenser på sine åndsverk. Alt du trenger å gjøre er å gå inn på denne nettsiden: http://creativecommons.org/license/ , krysse av svarene på tre (enkle, ikke-tekniske) spørsmål, og klikke på "Select a license". Da genereres en resultatside med den lisensen du har valgt ut fra summen av de tre valgene du krysset av. I tillegg kan det være lurt å ta med medietype og litt ekstrainformasjon om skaperen og om verket, som man også kan velge å oppgi på den samme lisens-siden.

Fra denne resultatsiden er det også en lenke til en side med det du trenger å legge ved eller inn i verket ditt. Det er bare å klippe og lime fra denne siden til din egen side med verket ditt og dermed har du publisert verket ditt med en Creative Commons-lisens. Mer enn dette behøver du egentlig ikke vite, men denne artikkelen er jo skrevet for dem som vil vite litt mer om bakgrunnen for CC-systemet, hvordan systemet fungerer, og om arbeidet og målsetningene til Creative Commons-prosjektet.

PUBLIC DOMAIN OG NORSK OPPHAVSRETT

Antagelig finnes ikke public domain i Norge, strengt tatt. Til forskjell fra amerikansk jurisdiksjon kan man i Norge ikke miste eller fraskrive seg ved avtale sine ideelle rettigheter (bl.a. retten til å bli identifisert og kreditert som forfatter av et verk; jfr. Åndsverkloven paragraf 3). I effekt er det alternativet som kalles "By:"-attributtet i Creative Commons-lisensene påbudt i Norge. Slik er det også i alle andre europeiske land, unntatt England. De ideelle rettighetene står altså sterkt i Norge og Europa, de er faktisk umistelige. Det er nok en stor fordel at det er slik. I USA er de ideelle rettighetene ("moral rights") mye svakere, og alle amerikanske opphavsrettigheter, også de ideelle, kan fraskrives eller overføres. I praksis innebærer dette at de som skaper verk ofte fraranes sitt skaperverk gjennom å bli påtvunget standard husmannskontrakter av en mektig, grådig og hensynsløs underholdningsindustri.

Når verk "faller i det fri" i Norge (ved utløp av opphavsrettens vernetid, eller ved at skaperen eller opphavsrettsinnehaveren gir avkall på opphavsrett), så er altså ikke dette det samme som "public domain", de ideelle rettighetene gjelder fremdeles, det er bare de økonomiske opphavsrettighetene som ikke lenger gjelder.

Videre kan det se ut til at retten til å lage derivative verk står noe sterkere i Norge enn i USA, jfr. Åndsverkloven paragraf 4. Dette kan bety at det er noe vanskeligere å hindre noen i å lage derivative verk i Norge, og at kravet symbolisert ved "No Derivative Works"-symbolet i Creative Commons-lisensene har en noe annerledes eller svakere rettslig betydning i Norge.

(Merk forbehold: I Am Not A Lawyer og denne teksten er ikke juridisk rådgivning.)

KREATIVE OG FLEKSIBLE LISENSER

På Creative Commons' nettsted, www.creativecommons.org, finner man mer detaljert informasjon om lisensene, kan få hjelp til å velge lisens, og finner symboler for de aktuelle lisensvalgene. Her finner man også tre typer hjelpemiddel til hver lisens:

1. En enkel legmannsforklaring av lisensbetingelsene.
2. En juridisk detaljert og korrekt utlegning av lisensbetingelsene.
3. En teknisk, maskinlesbar variant av lisensbetingelsene som skal inkluderes i verket (f.eks. på websiden), og som dermed muliggjør standardiserte søk på verk (f.eks. i et bibliotek eller arkiv, eller på Internett) ut fra lisenstyper.

Dermed kan man f.eks. søke blant alle verk som har en CC-lisens, eller alle verk som har én bestemt CC-lisens. Slik kan man finne f.eks. online bøker eller andre tekster som har en CC-lisens. Et annet eksempel er tilgjengeliggjøring av og søking på MP3-filer med CC-lisenser i fildelingsnettverk (peer-to-peer, P2P), som gjør det lett å spre og finne frem til lovlige musikkfiler.

Teknisk sett består lisensene av metadata i RDF-formatet, og utviklere oppfordres om å holde seg til dette formatet i videre utvikling. (Det er likevel ikke noe i veien for å konvertere til andre formater, og CC tilbyr å inkludere eller tilgjengeliggjøre konverteringsverktøy for dette dersom noen ønsker å bidra med dette.) Siden metadata-filene er strukturerte (de følger bl.a. Dublin Core), kan de aksesseres og prosesseres med både RDF, XML og til og med plain text-baserte verktøy. RDF kan inkorporeres i HTML-filer på ulike måter, og CC-nettstedet diskuterer fordeler og ulemper ved de ulike måtene.

CREATIVE COMMONS' PÅGÅENDE PROSJEKTER

Creative Commons driver en rekke prosjekter relatert til sine formål. International Commons er et prosjekt for å utvikle/tilpasse CC-lisensene til andre lands lovverk. Glenn Otis Brown, daglig leder for Creative Commons, bruker metaforen om at et lands lovverk er et "juridisk operativsystem" og at de ønsker å enkelt kunne konvertere en CC-lisens mellom ulike jurisdiksjoner slik at CC-lisensene blir "plattformuavhengige", altså internasjonale. (Se også kommentarer om amerikansk, norsk og europeisk opphavsrett ovenfor.)

Et annet CC-prosjekt er The Founders' Copyright som går ut på å arbeide for å begrense varigheten av copyright (utløpstiden eller vernetiden) til et mer rimelig og fornuftig tall, f.eks. 14 år (som den opprinnelig var i USA), eller to ganger 14 år (én fornyelse). Dagens vernetid, som varer 70 år etter forfatterens død eller 95 år etter skapelsestidspunkt (fikseringstidspunkt) når et firma eier copyrighten, og som stadig søkes utvidet, er meningsløs og er kun et resultat av pengesterke lobbygrupper i et land der alle valgkamper finansieres privat.

The Conservancy Project innebærer at CC kan motta verk som donasjoner som CC så gjør tilgjengelig for allmennheten.

Common Content er en åpen emnekatalog for alle typer innhold og medietyper som har CC-lisenser. Den er i sterk vekst. Det samme er Creative Commons' nyhetsside om slike nettressurser.

Negativland er et prosjekt som innebærer utvikling og bruk av en CC-lisens for sampling av musikk.

I april 2003 deltok Glenn Otis Brown, leder for Creative Commons, på en norsk konferanse om opphavsrett.

På nettstedet www.creativecommons.org kan man følge utviklingen innen CC's prosjekter fra dag til dag, og den går fort. Der er det også en FAQ, lisens-forklaringer og eksempler, en blogg, arkiver fra CC's postlister, pressemeldinger, samplet musikk, en nyhetstjeneste, omtale av og lenker til CC's samarbeidspartnere (en raskt voksende liste), en liten nettbutikk, og mye annet.

NOEN TING CREATIVE COMMONS IKKE DRIVER MED

1. Programvarelisenser (da bør man heller bruke f.eks. lisenser fra FSF/GNU eller Open Source Initiative eller andre prosjekter for utvikling av fri programvare).

2. Ingen former for DRM-teknologi (teknologi som innebærer lukkede formater, og/eller tekniske sperrer som hindrer eller begrenser avspilling, kopiering eller annen normal bruk, og/eller teknologi som låser kunder inne i (eller utenfor) bestemte maskinplattformer eller dataformater), eller andre former for begrensninger eller krenkelser av fair use og andre unntak fra copyright (slik DRM er eksplisitt forbudt av CC-lisensene selv).

3. Ingen form for overvåkning, logging, registrering i databaser e.l. av de som bruker CC-lisenser.

4. CC gir ikke juridisk rådgivning til de som bruker CC-lisenser.

ALTERNATIVER TIL CREATIVE COMMONS-LISENSENE

Det kan være interessant å sammenligne Creative Commons-lisensene med f.eks. GNU-prosjektets Free Documentation License (GNU FDL) og OpenContents.org sin Open Publications Licence (OCL).

Hver av disse utgjør kun én lisens med ganske strengt fastsatte definisjonskrav, til forskjell fra CC's fleksible og sammensatte lisensbetingelser. Både GNU FDL og OCL er spesielt beregnet for teknisk informasjon, spesielt manualer og lærebøker. Særlig GNU FDL oppgir mange spesifikke krav som kan være relevante for manualer, men mindre interessante i andre sammenhenger, og som dessuten kan være vanskelig å holde oversikten over pga. sin kompleksitet. OCL er da enklere å holde oversikten over, men fortsatt betydelig mer begrenset i bruksområde enn CC's lisenser. Det finnes også en rekke andre frie lisenser, fra f.eks. BSD-miljøer, Apple og mange andre, og det samme poenget kan reises i forhold til dem: lisensregimet til Creative Commons med sine fleksible lisensvalg er noe helt nytt som det ikke finnes maken til.

KONKLUSJON

Creative Commons er altså både en radikal politisk utfordring til dagens copyrightregime, et kulturpolitisk bevaringsprosjekt og et frivillig kollektivt samarbeidsprosjekt for å skape nye, frie lett-tilgjengelige verk i de digitale rom, og tilbyr dermed en svært spennende mulighet for å bevare kulturarven som allemannseie. Brown, som er jurist, har understreket at den røde tråd i CC's arbeid er frivillig bruk av instrumenter og mekanismer for eiendom og kontrakt til å skape allment tilgjengelige fellesgoder. Slik forenes det individualistiske og det kollektive, gjennom å bruke libertarianske redskaper til kommunitarianske formål. En frivillig prosess som øker friheten og informasjonstilgangen for alle.

Alle skapende mennesker som ønsker å gjøre sine verk tilgjengelige for et bredt publikum bør undersøke om det finnes en CC-lisens som passer for dem. Kunder, eksemplareiere, brukere og forbrukere vil finne at CC-lisensene respekterer og ivaretar deres tradisjonelle eiendoms- og bruksrettigheter til eksemplarer av verk de har kjøpt eller fått. Bibliotekarer, arkivarer, forskere, lærere og konservatorer vil finne at CC-lisenser letter deres arbeid med bevaring, spredning og tilgjengeliggjøring av informasjon og kunnskap og kan være et viktig instrument for informasjonsbevaring, kulturformidling og folkeopplysning.

TILLEGG: CREATIVE COMMONS I NORGE

I Norge holder nå (februar 2004) Opphavsrettsgruppen i ABM-utvikling på med å starte opp et prosjekt for å utvikle frie lisens-avtaler for åndsverk. Her vil spesielt Creative Commons stå sentralt, og det vil bli jobbet med å oversette CC-lisenser til norsk.

Prosjektet arbeider konkret og har en fremdriftsplan, og det er satt opp tidspunkter for delmål og noen åpne møter fremover. Dette beskrives i artikkelen Opphavsrett: Avtalemaler skal være klar til sommeren av Tore Hoel, som også forteller hva man ble enige om på det første møtet: http://www.estandard.no/stories.php?story=03/12/12/1489942 .

Prosjektet har også en postliste, som også legges ut på web, som man kan melde seg på her: http://www.estandard.no/postlister/lisens.php . Man kan også lese og poste innlegg via en webside: http://www.estandard.no/phorum/list.php?f=9 .