Copyright Thomas Gramstad 2007

This work is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 2.5 Denmark License.

Computerworld 6. desember 2007

BSA er igjen på banen, nå om intervjuundersøkelser av hvilke holdninger økonomi- og ledelse-studenter har til piratkopiering. De fleste ser ikke noe galt i kopiering og har også gjort det selv, ifølge undersøkelsen. BSA moraliserer over dette og gjentar sine fantasi-påstander om hvor skadelig piratkopiering er for samfunnet.

Tallene som BSA bruker for å beregne omfanget av piratkopiering er regnet ut ved å trekke antall salg av Windows fra antall PC-salg og fremstille differansen som uttrykk for piratkopiering. Dette er feil fordi en stor del av denne differansen utgjøres av fri programvare (som er lovlig å kopiere og videredistribuere). Det betyr at den reelle piratkopieringen er betydelig mindre enn de tallene som BSA fremlegger.

Det er likevel klart at det skjer mye ulovlig kopiering, og det er liten grunn til å betvile den økende utbredelsen av de holdningene som den nye intervju-undersøkelsen beskriver. BSA velger å moralisere over dette, men denne utviklingen i folks holdninger må sees i en større sammenheng: nemlig at IKT-teknologi og datanett avskaffer knapphet på alle typer digitale åndsverk ved å gjøre det enkelt og billig å kopiere, distribuere og kommunisere. Denne utviklingen er et stort sosialt og kulturelt fremskritt som må vernes og feires. Eksempler på dette er ikke bare fildeling, men også store kollektive foretak som f.eks. Wikipedia og fri programvare-bevegelsen. Det dreier seg om intet mindre enn en historisk ny mulighet for å kunne skape og formidle kultur, kunnskap og verktøy til alle mennesker i alle land. Som en fri og demokratisk kulturnasjon må Norge bidra til å fremme løsninger og forretningsmodeller som ivaretar de store mulighetene som ny teknologi og nye medier fører med seg. I et slikt perspektiv fremstår BSAs virksomhet som moraliserende og bakstreversk.

Det betyr ikke at jeg er for piratkopiering av programvare. Tvertimot, jeg anser ulovlig kopiering av produsenteid programvare som en form for rekruttering til dyr og dårlig programvare: de som får piratkopier av Windows som unge eller ferske databrukere vil også ønske å bruke Windows senere. Dermed blir piratkopiering av programvare en virksomhet som gir indirekte støtte til en foreldet forretnings- og rettighetsmodell for produksjon og distribusjon av programvare. Jeg ønsker at piratkopistene skal slutte å kopiere og bruke produsenteid programvare, og istedet gå over til å lovlig kopiere og bruke fri programvare. Sånn sett er det bra at BSA skyter seg selv i foten ved å angripe noen av sine beste rekrutteringsagenter, piratkopistene.

Piratkopiering er altså ikke et stort samfunnsproblem, og heller ikke et uttrykk for et økende kriminelt sinnelag, eller moralsk oppløsning e.l. Det er et uttrykk for en stor sosial og kulturell endring: overgangen til et nettverkssamfunn uten knapphet og med desentralisert makt, dvs. en åpning for gjenreisning av kundens og brukerens makt over egne verktøy og egen hverdag, til forskjell fra dagens sentraliserte, korporative makt. Sosiologer og innovasjonsforskere påpeker at det ikke er nye teknologier i seg selv, men endringer i sosial praksis (muliggjort av nye teknologier) som driver utviklingen fremover. Det er dette som pågår nå, og som vi ser i folks holdninger til kopiering og distribusjon av digitale åndsverk. Derfor nytter det ikke å være bakstreversk og moraliserende. Istedet må man utvikle løsninger og modeller som tar hensyn til folks endrede behov og praksis. Med andre ord, produsentene må kreativt utnytte de nye mulighetene som oppstår i et nytt og endret marked - og la være å syte og sutre over de gamle, utdaterte modellene som slutter å virke. Studentene er rettet mot fremtiden. BSA ser ut til å foretrekke fortiden.