Elektronisk Forpost Norge (EFN) Pb. 2631 Solli N-0203 Oslo Norsk bibliotekforening Oslo, 20. desember 2006 Pb. 6540 N-0606 Oslo HØRINGSUTTALELSE FRA EFN OM YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR BIBLIOTEKENE EFN leverer med dette høringsinnspill til høringsutkastet til Arbeidsgruppen for etiske retningslinjer 2006, yrkesetikk ved bibliotekene, tilgjengelig på http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=1462 , selv om vi ikke er blant de opprinnelig inviterte høringsinstansene. Vi mener at bibliotekene vil fortsette å være blant de viktigste institusjonene i nettverks- og kunnskapssamfunnet, og at yrkesetiske retningslinjer for biblioteksektoren og den praksis de gir opphav til dermed vil ha en sentral samfunnsmessig betydning. Til punkt 5 mener EFN at det bør stå klart uttrykt at bibliotekene skal benytte åpne standarder og dokumentformater spesielt ved ekstern kommunikasjon til lånere, andre institusjoner og offentligheten (f.eks. i epost, ved utlegging av dokumenter på web osv.). Åpne standarder er jo noe annet enn fri programvare, det ene erstatter ikke det andre. Til punkt 6 lurer EFN på hva som menes. Punktet refererer til paragraf 12 i Åndsverkloven, dvs. den allmenne retten til privat kopiering. I utgangspunktet ville vi trodd paragraf 16 (om bibliotekenes adgang til kopiering) ville vært et mer naturlig fokus for bibliotekene. En mulig tolkning av punkt 6 er at bibliotekene kan påta seg noe ansvar for å opplyse folk/bibliotekets brukere om deres rettigheter til å kopiere egne lovlig ervervede eksemplarer av vernede åndsverk, samt retten til å bruke og til å kopiere åndsverk som er falt i det fri eller som er utstyrt med fribrukslisenser, og muligens yte hjelp eller svare på praktiske spørsmål om utøvelsen av disse rettighetene. En slik opplysningsoppgave er i god overensstemmelse med og utgjør en naturlig forlengelse av spesielt punkt 1 og 2 av de yrkesetiske retningslinjene, samt også punkt 4 og 7. EFN mistenker imidlertid at det ikke er dette som er tiltenkt med punkt 6. I forbindelse med endringene i Åndsverkloven 2005 ble retten til privat kopiering på flere måter beskåret (for ikke å si skamfert). Spesielt to ting skal nevnes: at tekniske sperrer (DRM) fått lovbeskyttelse på lik linje med åndsverk, og at det ikke lenger er tillatt med hjelp fra fremmede (såkalt nabohjelp) til å kopiere musikk og film, selv om selve kopieringen er lovlig, og begge disse uttrykkes i den nye utgaven av paragraf 12 i Åndsverkloven. Bibliotekarer blir å regne som fremmede i forhold til lånerne (med mindre det dreier seg om venner som bibliotekaren omgås på fritiden). Dermed leser EFN punkt 6 som en oppfordring til dem som arbeider i bibliotekene om at de ikke skal hjelpe lånere med å kopiere musikk og film -- og heller ikke svare på spørsmål om hvordan dette kan gjøres -- og det samme for omgåelse av DRM, selv om brukeren ønsker å omgå en sperre for å gjennomføre ellers lovlig bruk som sperren hindrer. Dette vil da til og med gjelde selv om sperren er lagt utenpå et åndsverk som er i det fri, men som blir effektivt låst inne pga. en teknisk sperre som i seg selv har rettslig vern og som dermed unndras fra allmennhetens eie og fribruk. EFN mener som kjent at de to nevnte endringene utgjør en form for rettighetstyveri fra den enkelte såvel som fra samfunnet/kulturarven, og videre at forbudet mot nabohjelp forsterker digitale skiller og hindrer lik tilgang til kunnskap og kultur (man må selv være eller ha et intimt forhold til en "nerd" for å få tilgang eller hjelp til tilgang; i fravær av dette mister man muligheten og retten til å kopiere musikk og film). EFN mener ikke at yrkesetiske retningslinjer skal eller kan oppfordre til lovbrudd. Vi ser imidlertid at de to nevnte bestemmelsene i paragraf 12 er i strid med bibliotekenes kjerneverdier, slik disse uttrykkes f.eks. i punkt 1, 2, 5 og 7 i herværende utkast til yrkesetiske retningslinjer, og dermed vil også en oppfordring eller krav om å aktivt følge eller støtte dem være i strid med de samme punktene. En kan tenke seg at biblioteker og deres ansatte derfor vil delta i det politiske arbeidet med å få endret disse lovbestemmelsene, et arbeid som muligens kan omfatte politiske aksjoner og sivil ulydighet. EFN mener derfor at det er best å ikke si noe om paragraf 12 eller eksemplarfremstilling i retningslinjene. Evt. at man innskrenker seg til å si at den ansatte er forpliktet til å følge norsk lov og ikke kan begå lovbrudd på eget privat initiativ e.l. Det er altså viktig å unngå konflikt mellom yrkesetiske retningslinjer og politisk arbeid for bibliotekenes kjerneverdier, såvel som interne konflikter eller inkonsistenser mellom de forskjellige punktene i de yrkesetiske retningslinjene. Avslutningsvis vil EFN spesielt nevne og rose inkluderingen av punkt nummer 10, som innebærer at bibliotekene tar personvern alvorlig og setter det høyt på dagsorden i bibliotekene. Det er spesielt prisverdig i en tid der personvernet er under sterkt press fra mange hold. Med vennlig hilsen på vegne av EFN, Thomas Gramstad thomas@efn.no www.efn.no